Malaysia, Penang

En merkelig by, med lite å by på!
Hotellet vårt var ok. Rommene var store, utsikten var bassenggod og kjøleskapet kaldt. Badet hadde eget dusjkabinett, til en forandring, og ellers var rommet behagelig luftkjølet. Ellers hadde vi en liten koloni klypedyr på badet, og en god del muggsopp på vegger og i taket. Hele hotellet bar vel igrunnen litt preg av å prøve å være mer luksuriøst enn det var. Når frokosten bydde på luftskiver, ris og syltetøy, ble vi helt nødt til å skaffe eget brød for ikke å sulte.

For å få opp stemningen i leiren ble det dratt i gang togafest. Hele gjengen, inkludert Levi, iførte seg laken og diverse kunstige blomster. Stemninga ble temmelig god etterhvert, og beat for beat ble dratt igang. Alle stemte i, og kelnerne som jobbet i resturanten ( 4 stk - ingen gjester) så ut til å glede seg over litt action.

Vi har ellers besøkt en rekke hindutempler, kinesiske templer og ei katolsk kirke. I kirken ble vi møtt med en merkelig variant av Fader Vår, sprengte høytalere og et snev av David Hasseldorf - I been looking for freedom - det sier vel sitt. Vi hadde store vansker med å holde maska!


Ellers har vi brukt mye av tiden til å drikke kaffe og mangoslush på Starbucks, noe vi også gjør i skrivende stund på flyplassen i KL. :P Vi har fått shoppet litt diverse, og spist mye på Mc'en (Tonje i det minste).

Penangs høydepunkt ble Thaipusamfeiringen. En hinduistisk feiring, der noen hinduer går med kroker og gir løfter til guden Murugan for å få et bedre liv for seg og sine kjære. Dette høres nok temmelig sykt ut, men etter å sette seg inn i tankene til disse menneskene har det blitt lettere å forstå, og vi opplevde det som ei skikkelig feiring ( 17. Mai x 50).

Destinasjon: Malaysia, KL, Chinatown

Frå unntakstilstand på Langkawi der skattefrie tider var ein luksus bar det rett av garde til storbyen KL, eller Kuala Lumpur. Der var ikkje øla skattefri, men der var desto fleire sjapper å handle frå. I dei seine nattetimar stengde salgsbodene og søppelet fløyt. Då er det jammen bra KL-city har tilsett ein god del dusin søppelryddarar som tok seg av den bisnissen. (Dei feia faktisk for eigen dør...)
















Me kikka meir enn me handla, men Tonje slo seg ellevill og laus og handla seg ein ekte Mr. Beanbamse. Den fekk kos og fast plass mellom okk i dobbelsenga. På matmarknaden fekk me prøve litt lokalmat og Bjørgis fekk handla seg den etterlengta takeaway iskaffien som ho og Cici minnas frå i fjor. Tonje derimot plotta inn junkGPSen på Mc Donalds for å mette sin evige hunger med Big Mac og Mc Flurry med oreokjeks (NB: Berre to gonger til no). Når me først er inne på matfronten kan me jo sei at Bjørgis har smakt på den frykta frukten dorian, som mellom anna er forbudt på flyplassar og hotell pga ein frykteleg stank. Smaken var heldigvis bete enn lukta, Takkoglov!


Me har vore på sightseeing mellom anna til statsmoskeen i KL (her måtte me dekke okk til med lilla kapper for å vere sømeleg kledd) og i hindugrottene Batu Caves med sine evige trappar. Heitt, heittt, heitt! Medan me er inne på slike heite sakar, må me mest legge inn eit bilete av naturens gang på apevis. Sjå og lær! Me fekk sjå ein av verdas eldste regnskogar, men då var Tonje og Bjørgis mette av inntrykk og leidd av å vente på ein do som synte seg å vere av typen asiatisk ståstandard. Me tok difor ein siesta i skuggen etter omlag hundre meters gange. Andre viktige serverdigheiter me har sett er Petronas Towers og Menara Tower (som tok okk over ein time å finne fram til). Bjørgis sine kjære havaianassko tok kvelden i Langkawi, og ho har vore på ein evig søken etter nye sidan då. i mellomtida har ho traska rundt på nokre provisoriske fjortissko (ifølge Tonje). Ho ankom den sjuande himmel då ho endeleg fann eit nytt rosa par av beste slag. på sightseeingen fekk me sett litt av kvart, til og med ein gigantisk Guccimann som me nøyt synet og lukta (!) av. Tonje sniffa godt inn og drøymte seg vekk til John Trygve, medan Bjørgis tok ein siesta og følte seg som heime i Bygland kommune under ein okse.

Langkawi - Same, same, but different

Me byrjar med ein liten stemningsrapport frå beachen på Langkawi. som dykk sikkert ser er ikkje brunfargen på plas ennå, men me lever framleis i eit evig håp. Me har forelesing mest kvar dag frå kl 9 til 13. Nokre av desse er på engelsk og me forstår noko minus. På forelesing knasker me knekkis med norsk smøreost og heller i okk uante liter vatn.








Eit lite elektrisk knips frå leiligheten vår til glede for alle elektrisitetinteresserte, Det gule er faktisk ein adapter. Den fungerer, men mi skjønar ikkje korleis! (Torunn: hvorfor)













Det skjedde i dei dagar at det gjekk ut ei befaling frå lærar Levi om at alle studentar skulle innskrive eit intervju. Tonje og Bjørgis dro frå leilighetskomplekset og ut i byen for å la ein muslim intervjuast. Vårt første forsøk på fleirkulturell kontakt synte seg å fungere alldeles utmerka. Det er rart korleis Lady Gaga skapar tillit og samtalestart! Me avtala eit møte med vår 25 år gamle muslimske jente når ho var ferdig på jobb i klesbutikken. Me trappa opp i god tid, men innsåg fort at me måtte vente ei stund, for stadig nye kunder dukka opp. Etter roughly ein times venting var ho klar til avgang. Ektemannen hennar kom for å plukke ho opp i teksien sin, og me starta den langwe ferda for å finne ein lagleg intervjustad. På vegen dit fekk me omvisning på landsbygda, og me såg mellom anna to av Langkawis ti moskear. Me endte til slutt opp på ein lokal restaurant der dei alli hadde høyrt om verken vatn på flaske eller Coke, så me fekk ordna okk ein iskaffi som me var noko skeptiske til å drikke. Intervjuet gjekk bra, og me lærte mykje om islam. Me avslutta med tidens verste spørsmål: Viss du døyr idag, kva trur du då kjem til å hende med deg? Ho tok ikkje dette ille opp, og svara etter beste evne. You know x 10


I følge Tonje smakar colaen vann med pepsi max. Difor har det blitt mykje mindre cola på ho enn me hadde tatt med i berekninga. Vatn slurper me dagen lang, og me kjenner no igjen opptil fire ulike vatnmerker. Denne Pepsi Maxen derimot er spesialimportert frå Noreg, avdeling Torp flyplass, og nytest helst kald på ein veranda i 30 gradar pluss. M m m. (Denne var faktisk bete enn malaysisk cola.)Same, same, but different. Når me først er inne på drikke, må det nemnast at Tonje har kjøpt si første øl, og den smaka ok pluss. Bjørgis derimot nyter støtt og stadig lokal kvalitetsøl:)










Mi har gjeninnført tradisjonen om godt gammeldags LØRDAGSGODT! Sist lørdag kosa me okk med Cola/Pepsi max (gjett kven som drakk kva) og oreokjeks til den store gullmedaljen!

















Splitthopp med sprett, og tjo og hei på ei FLOTT strand me fann på køyreturen rundt på øya.
Dette er den finaste stranda me har sett så langt på turen.













Gullbilen vår fekk namnet Golden Eye.
Her poserer jentene, medan den staBILe fotografen Bjarte Vik frå Nordfjord knipsa BILete i fleng. Legg til dialekta i lesinga av stadnamnet. Me påstar at denne bilen var turens tøffaste, med klassens tøffaste sjåfør frå Søgne. All honnør til CARtrine som rocka venstresida av vegen! (Det er venstrekøyring her..)

På Langkawi ;)

En nydelig plass, med fantastiske mennesker og eksotisk miljø - vi nyter livet!
Det har regnet litt her, noe som er temmelig unormalt siden det egentlig er tørketid.
Nå er vi på Red Tomato (en kafe som drives av en dame fra østeriket) og har lunsj. Det er grovt brød, og ingen blir syke av å spise her - fantastisk!
Mer kommer etter vi forlater Langkawi.

Den lange reisa mot aust

Flyplassen i London
Først nokre glimt frå dei tolv timane me tilbragte på Stansted, London. Tida flyr (!) i godt lag som dei sei;) Om ikkje tida plent hasta av garde, så hadde mi det gama (Torunn: Les moro)! Tida gjekk med til kortspel, avslapping, kaffislurping og kokkeluring på høgt nivå!







Bjørgis den kvite og Tonje med hundeskjerfet.
Me håpar at brunfargen ikkje lar vente på seg
så veldig lenge! Solglød søkast snarast!



Tonje synte seg å vere den einaste som tenkte
koffert (og pakka i koffert..) Dette var mi andre
veldig glad for då me trengte eit spelebord.
Her er mi på runde nummer X-antal av
Boms og President, mens Tonje tek seg ein
siesta på hi sida av stolrada



Flyplassen i Kuala Lumpur

Nå er vi kommet til KL i Malaysia.
Flyturen hit var temmelig lang, men vi sov litt.
Air Asia hadde utrolig nok god service. I øyeblikket har jeg lurt til meg gratis nett på Starbucks (kaffeplass).
Bjørg Maren, Ina Elise og jeg tok akkurat en kattevask på et stellerom på flyplassen. Det var så utrolig deilig å få vaska håret - nydelig! Sveisen er ikke akkurat på topp, men alt er bedre en et klistra fettkalas! I tillegg kan man vel si at dongibukser og fleezejakke ikke er tingen i varmen.

Dagen/natta på flyplassen vart lang, og då va det jammen godt reisebanden åkkå fann ein roleg og grei avslappingskrok. Etter kvart fekk me besøk av både nattvaskehjelpa på flyplassen, samt et dusin indere med indisk engelskuttale av verste slag.. Dei la sin elsk på blonde Tonje, og bretta like godt ei avisrose til ho:) Dette trikset måtte mi jo bare lære okk, og Tonje tek med seg kunnskapen til serviettbretting til bryllupet i august. Etterkvart kom det seglande to avishusbåtar til åkkå kant av lokalet, med tilbod om ekteskap og glansdagar. I eit desperat forsøk på å sende HUSbåten av avispapir tilbake til inderane, kom ho i skade for å rive av huset på husbåten. Dette fall i dårleg jord hjå dei sju brune, og dei kalla ho ei dårleg kåne. "First you break my heart, then you break my HOUSEboat. Bad wife!" Kanskje like greitt?! :) John Trygve: Tonje er framleis i trygge hender, og reiser ikkje til India med det første!

Temperaturen er umåtelig god! Vi har 29 grader nå, og det er på kvelden.

Plent no sit me og nyt endå ein kaffi på Starbucks med heftig jolemusikk i bakgrunnen. Her varer faktisk jola heilt til påske!

Vi skal ta morgenflyet til Langkawi i 8-tida.
Ingen ting frister mer en ei god seng, god dusj og et par knekkebrød ;)
Vi har det topp! :)